I likhet med mange andre i dette land,
har jeg opplevd både sorg og glede i livet mitt.
Jeg har valgt å bruke sorgen til noe positivt,
det har vært riktig for meg.
I slike prosesser vokser jeg som menneske
- det er med på å forme hvem jeg er, både på godt og vondt.
Jeg har valgt å nyte de små øyeblikkene,
øyeblikk som min yngste og jeg hadde i går kveld, da dette flotte landskapet plutselig bare var der.
Mennesker vi har rundt oss, som vi egentlig tror alltid vil være her,
har vi bare til låns - plutselig en dag er de borte - ute av våre liv.
Årsakene kan være mange.
Flytting, dødsfall eller bare at man vokser fra hverandre.
I det siste nummeret til Tara (nr.6),
er det en reportasje om Birgitte som har uhelbredelig kreft.
En flott reportasje om ei sterk kvinne!
Jeg har lest stykket både to og tre ganger -
og det slo meg at jeg faktisk har ei venninne i samme situasjon.
Min venninne nevner ytterst sjelden sin sykdom,
vi er ferievenner og treffes ikke ofte.
Når vi møtes, drikker vi vin, diskuterer bøker vi har lest,
handler klær, går på konserter osv.
Vi nyter vennskapet vårt rett og slett.
Denne uka kommer hun hit,
og jeg gleder meg :D
Jeg er utrolig takknemlig for at jeg får være hennes venn,
hennes pusterom i en ellers tøff hverdag.
Hvilket utfall denne sykdommen får, vet vi ingenting om,
men jeg blir med henne på reisen - uansett.
Tøflene er en liten gave til henne når hun kommer
- fordi hun fortjener det <3
Lekre tøfler, det trengs i denne kjølige sommeren... Det er viktig å leve i nuet, ingen vet når livet ender...
SvarSlettGod ferieuke til deg.
Hun er heldig som har en venn som
SvarSlettdeg.:) Tøflene var nydelige.
Klemmer.
Venner er godt å ha, både i sorger og gleder. Så fine tøfler du har laget til venninna di, de blir hun nok veldig glad for!
SvarSlett